For den tidas lesere, som var vant til tette, kompakte spalter fra topp til bånn i avisa, side opp og side ned, må det ha vært forfriskende med et slikt avbrekk. Tegningene ble avisas lunger, et pustehull i den massive tekstopphopningen. Krohg tegnet ikke bare skuespillere, han leverte også vignetter til andre sider, for eksempel sporten.

En rekke sjangre

Tegningen har forskjellig funksjon i ei avis. Foruten den tradisjonelle teatertegningen, foredlet av Thoralf Klouman i mellomkrigstida, ble det mer og mer vanlig med portretter, politisk satire, humoristiske tegninger, tegneserier, stemningsbilder 
og illustrasjoner til nyhetsartikler. Enkelte behersket hele registeret, andre spesialiserte seg på en eller flere av av disse edle grenene.

Gösta Hammerlund er den tegneren som har satt størst preg på Dagbladet. Hverdagens små fortredeligheter ble under Hammarlunds penn forvandlet til strålende humor.

Den mangeårige redaktøren Einar Skavlan hadde mange venner blant kunstnere. En av dem var Henrik Sørensen, som så vidt var innom avisa. Mer betydningsfull som avistegner ble Ragnvald Blix, en av de mest sviende, politiske karikaturtegnerne i historien – med en dyp politisk innsikt i tillegg til sin kunstneriske begavelse. Etter at avisa sluttet å komme ut våren 1943, publiserte Blix sine anti-nazistiske karikaturer i Sverige.

Hammarlunds hjørne

Den tegneren som uten tvil har satt sterkest preg på Dagbladets spalter, er Gösta Hammarlund. Han behersket alle de ovenfor nevnte sjangrene (han startet faktisk med en tegneserie). Det eneste han ikke dyrket, var den politiske satiren.

Den menneskelige komedien var hans fagfelt, og det behersket han til fulle. Hverdagens små fortredeligheter ble under Hammarlunds penn forvandlet til strålende humor i den faste tegningen i øverste hjørne på side tre, i replikkvekslinger mellom kontorister, husmødre, herrer på byen, sure kjerringer, frekke unger og rotløs ungdom. Han tok poengene på hælen, og ofte var de gnistrende dagsaktuelle. Hammarlund bidro til å gi Dagbladet den Oslo-tonen avisa i sin tid var kjent for.

Hans portrettkunst var enestående variert i uttrykket, likevel var det ingen tvil om hvem som sto bak. Det samme gjaldt teatertegningene. Mindre påaktet er en endeløs rekke illustrasjoner til dikt som var et fast innslag i Dagbladet hver lørdag og til artikler på lørdagssidene, alt fra naturskildringer til reisebrev fra utlandet.

Dusteforbundet

En Stabel-klassiker: «Man kan si hva man vil om Napoleon –  men bake kaker det kunne han».

Et fast innslag i avisa var også Fredrik Stabels spalte Dusteforbundet, på samme side som Hammarlund.

DUSTEFORBUNDET: Fredrik Stabel var en genial tegner og satiriker. Han etterlot seg et vell av illustrerte tekster og aforismer. Gjennom  Dusteforbundet raljerte han med maktspråk, akademisk tåketale og offentlig idioti i sin alminnelighet.  Foto: Hans Arne Vedlog

Men de to sto på ingen måte i noe konkurranseforhold. Stabel hadde sin egen satiriske teknikk. Han presenterte idiotiske og uleselige tekster hentet fra hele nasjonen, fra lokalaviser, fagblad, vitenskaplige tidsskrifter og politiske erklæringer, med sine egne kommentarer der han tok våset «på alvor». Slik sett var han en språkkritiker av rang. Bidragenes forfattere ble tildelt medlemskort.

Han skrev også egne tekster om et fast persongalleri, med Dusteforbundets president Darwin P. Erlandsen i spissen.

Alvdals store sønn

Begge variantene ble illustrert i små tablåer av Stabel, med menn og kvinner i forskjellige innendørs aktiviteter, iblant mer eller mindre nakne, gjerne omgitt av flasker 
og glass og et møblement bestående av i hvert fall en 
sofa og en blomsterpotte, pluss et bilde på veggen.

70-tallet med EEC-kamp, Vietnam-krig og Richard Nixon ble ans Normann Dahls epoke som tegnende kommentator i Dagbladet.

Fra 1988 ble Finn Graff Dagbladets bitende og treffsikre tegner på kommentarsidene i avisa. Han ble en glitrende portrettegner.

En av etterkrigstidas mest populære tegnere og forfattere, Kjell Aukrust, leverte sine tekster og tegninger fra barndommen i Alvdal til Dagbladet, der de ble varmt omfavnet. De ble seinere bestselgere i bokform med titlene «Simen» og «Bror min». Men Dagbladet var foran. Den største politiske karikaturtegneren siden Blix, Hans Normann Dahl, dukket opp i Dagbladets spalter på begynnelsen av 1970-tallet. Han ble en tegner for en ny politisk epoke, preget av EEC-kampen, Vietnam-krigen og Richard Nixons vekst og fall som amerikansk president. Dahl var et av forbildene til Finn Graff, som fra 1988 ble Norges mest bitende, politiske kommentator på tegnefronten. Samtidig viste han seg som en portrettegner av rang.

Tegneserie-boomen

Mellom disse storhetene, er det fristende å nevne andre som har preget avisa. I mange år illustrerte den fortreffelige Rune Johan Andersson bokanmeldelser og artikler. Multitalentet Arne Nøst lagde en lang rekke portretter til forfatterintervjuer på kultursidene. Den finske tegneren og aforistikeren Henrik Tikkanen var i en periode et fast innslag på side tre. I Magasinets epoke har Fredrik Skavlan (som tegner) og Lisa Aisato vært blant dem som har satt preg på avisa.

Stort publikum

For ikke å snakke om alle de tegneserieforfatterne som har fått et stort publikum gjennom Dagbladets spalter. Avisa har fulgt opp den formidable boomen for tegneserier som har oppstått de siste 25 åra. Talenter som Frode Øverli («Pondus»), Lise Myhre («Nemi») og Steffen Kverneland («Amputerte klassikere») har brukt Dagbladet som springbrett til et større publikum.

Vi kan ellers nevne i fleng navn som John Arne Sæterøy (Jason), Flu Hartberg, Karine Haaland, Børge Lund, Torbjørn Lien, Martin Kellerman og Grethe Nestor/Norunn Blichfeldt Schjerven, som sto bak serien «Zofies verden». Alle har de bidratt til å fange en ny generasjon inn i tegnekunstens univers, slik den gjennom over hundre år har vært presentert i Dagbladet.