Det som her benevnes som Dagbladets bilde- og faktaarkiv er hele samlingen av fotografier, tekst og klipp fra andre kilder som dokumenterer norsk samfunnsliv fra 1945 til ca. år 2000. Denne unike dokumentasjonen av norsk etterkrigshistorie har faktisk stått i fare for å gå tapt gjennom kasting, splitting og privatisering av materialet.  Etter hvert som Norsk Folkemuseum har fått innsikt i materialet er arkivene av deres fagfolk blitt karakterisert som «ett av de viktigste privatarkivene i Norge fra det 20. århundre».

Da Dagbladet i 2002 overlot sitt negativ-arkiv for perioden 1950 til 1970 til Norsk Folkemuseum, var det  et signal om at noe var i ferd med å skje. I ettertid kan man si at den relasjonen som den gang ble etablert mellom Folkemuseet og Dagbladet ble et lykketreff. Relasjonen utviklet seg veldig mye takket være museets målbevisste førstekonservator Trond Bjorli og hans interesse for foto og visuell kunst – og nasjonsbygging! I Dagbladet hadde han funnet sitt Eureka, og egenvekten var etter hans oppfatning av rent gull. I Dagbladets rike og motsetningsfylte historie fant han nærmest speilet på det tjuende norske århundre.

Relasjonen til Folkemuseet ble helt avgjørende da Dagbladet og Dagbladets Stiftelse fra 2012 og utover for alvor begynte å søke framtidige arkiv-løsninger for mediehusets historiske materiale.  Mye var usikkert på den tiden. Dagbladet var i en vanskelig situasjon og arbeidet med å finne nye eiere var i gang. Rett nok hang en del av kunsten på veggene i lokalene i Havnelageret etter at bedriften var flyttet ut av Akersgata. Men det var nedslående å tenke på at store deler av de historiske verdiene – både kunsten og de fantastiske arkivene – var stuet bort på et uegnet fjernelager på Bryn.

Forvaltningen av Dagbladets historie og kulturelle verdi kom langt ned på prioriteringslisten.

Mediebransjen var på langt inne i en krevende teknologisk transformasjon og blant Berner Gruppens sentrale eiere var det langt mer interesse for å drive med eiendom og investeringer enn å satse på medier. Og forvaltningen av Dagbladets historie og kulturelle verdi kom langt ned på prioriteringslisten. Redningen ble den relasjonen som Dagbladet hadde etablert til Folkemuseet i 2002, da deler av Dagbladets foto- og negativarkiv ble overført til Folkemuseet for sikring og digitalisering. Fra 2012 ble Dagbladets Stiftelse en viktig medspiller for Dagbladets ledelse der daværende direktør Tore Stangebye – som også hadde rollen som konsernsjef i Berner Gruppen – hadde stor forståelse for at det historiske materialet måtte sikres. Han var begeistret for kontakten med Folkemuseet og det samme var styret i stiftelsen, ikke minst ansatterepresentantene.

Inger Jensen ved Norsk Folkemuseum var en pådriver for å sikre Dagbladets arkiver for framtiden.

Det begynte med et par-tre møter med nevnte Trond Bjorli og med Inger Jensen som var avdelingsdirektør på Norsk Folkemuseum fram til hun gikk av med pensjon i 2020.Trond ville definitivt «ha mer» av Dagbladet, og hadde åpenbart støtte av Jensen, mens jeg søkte bistand hos tre personer som ble veldig viktig for å stake ut veien videre når det gjaldt forvaltningen av Dagbladets samlede historie. Det var den avgåtte generalsekretæren i Norsk Redaktørforening, Nils Øy, som hadde sagt ja til å bli leder for Dagbladets Stiftelse, Gudleiv Forr som jeg visste ville være en klok medspiller med et godt nettverk inn i musemsverdenen, og det var redaksjonssjef Rolf Fiske som gjennom arbeidet med digitaliseringen av Dagbladets arkiv viste stadig større interesse for Dagbladets historie og som definitivt var en mann som fikk ting gjort.

I et notat som ble benyttet i dialog med de som kunne bidra til å redde arkivene, skrev konservator Bjorli:

1. mai i Oslo 1967. Likestilling og kvinnekamp sto i fokus.

«Med bakgrunn i Dagbladets historiske rolle som en av de ledende løssalgsavisene i perioden, er dette pressehistorisk et viktig arkiv. Men langt viktigere er dette arkivets betydning som en uvurderlig fotografisk og historisk dokumentasjon av Norge – hverdagsliv, kultur, politikk, samfunnsliv og internasjonalisering – i andre halvdel av det 20. århundre. I sum består arkivet av et enestående historisk og estetisk kildemateriale som gjør dette til et av de viktigste privatarkivene i Norge fra det 20.århundre.

I sum består arkivet av et enestående historisk og estetisk kildemateriale som gjør dette til et av de viktigste privatarkivene i Norge fra det 20.århundre.

I motsetning til de fleste andre fotosamlinger representerer Dagbladets bildearkiv en umistelig del av vår nasjonale kulturarv. Fotografene var fremstående, blant motivene var nasjonens fremste personer på alle samfunnsområder og de viktigste hendelsene i norsk samfunnsliv. Og avisens blikk på nyhetsbildet og samfunnet strakk seg enda litt lenger. 

Trond Bjorli – Folkemuseets entusiastiske fagmann som mer enn noen andre har beskrevet hvor viktig det var å sikre Dagbladets historiske materiale.

Av en redaksjon som oppfattet seg som kulturradikal og opposisjonell, ble avisens fotografer oftere enn andre sendt ut for å dokumentere for eksempel svikt i åndssvakomsorgen eller andre marginaliserte grupper i det norske samfunn.

Motivene spenner derfor fra en bred fotodokumentasjon av alle aspekter av norsk hverdagsliv til dokumentasjon av sport, internasjonale hendinger, kultur og konserter og politikere — hvem husker ikke statsminister Per Borten avslappet i sommersol i underbuksa? Og bildekvaliteten er god — hvor mange av Dagbladets fotografer er ikke prisbelønnet for sine bilder — eller hedret og løftet frem for fremstående bildeskapingsevner? Fotografene Sverre Heiberg, Johan Brun, Tom Martinsen og Agnethe Brun er blant dem som på ulike måter er blitt hedret for sin kunstneriske innsats.»

Når du får en slik bedømmelse mellom hendene, skjønner du alvoret. Dagbladets historie måtte reddes.

Negativarkiv bestående av svart/hvitt 35 mm fra perioden ca. 1970-2000. 35 mm farge fra 1986. 95 hyllemeter med ringpermer med negativmapper, ca. 13 permer per hylle. Ca. 192 sider i en perm, syv negativstriper per side med 6 eksponeringer per stripe. Et grovt estimat er rundt 8 303 400 eksponeringer.

Et spleiselag

Med støtte fra Dagbladets Stiftelse og Evenruds Stiftelse kom finansieringen på plass.  Å sikre de ulike arkivene – negativer, foto, tekstarkiver – ville ifølge Norsk Folkemuseums første anslag av koste amnge millioner kroner. Kunsten var fortsatt ikke et tema, og det var heller ikke digitaliseringen av avisa fra 1869 og fram til dags dato. Det siste var viktigst, og mest presserende. Vi fikk raskt på plass en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Dagbladet og i dag er hele Dagbladets arkiv og det som publiseres løpende nå tilgjengelig digitalt. Rolf Fiske holdt i prosjektet og finansieringen ordnet vi som et spleiselag mellom Dagbladets Stiftelse, Dagbladet og Nasjonalbiblioteket. I dag er Dagbladets digitale arkiv en viktig del av Dagbladet Pluss til glede for skolelever, studenter, forskere og lesere.

Bygdin. Vang. 1964.

I 2019 kom Norsk Folkemuseum, Arkivverket og Nasjonalbiblioteket i felleskap fram til en intensjonsavtale om at helheten av Dagbladets arkiv må bevares for ettertiden. Denne avtalen gjelder ikke bare negativarkivet som Folkemuseet forvalter, men hele fotoarkivet som i dag finnes i Dagbladet. Materialet skal overføres til Nasjonalbiblioteket for digitalisering og bevaring. Det vil gjøres tilgjengelig som kildemateriale for forskning og dokumentasjon.  Materialet vil bli omfattet av Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprogram.

Nasjonalbiblioteket vil lage en plan for digitalisering i dialog med Dagbladet og Norsk Folkemuseum, for koordinering med allerede mottatt/digitalisert materiale der.

Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek

Materialet vil digitaliseres og gjøres fritt tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek, i den grad rettighetssituasjonen tillater det. Når dette skrives, høsten 2020, er man inne i sluttarbeidet om en avtale mellom Dagbladet og Nasjonalbiblioteket. Denne avtalen hadde det ikke vært mulig å få på plass uten visjonære pådrivere som Trond Bjorli og hans sjef Inger Jensen.

Bildearkiv med positiver og negativer (mellomformat) fra 1950-60-tallet. 14 hyllemeter med 3 esker per hylle( 42 esker) pluss enda 10 esker fordelt på 3 esker med plastnegativer 6v6 cm og 35 mm, 1 eske positiver, 2 esker negativer 6×6 cm, 1 eske løse positiver og negativer og 3 esker med glass og plastnegativer. Her samlet på Fjernlageret på Bryn.

Men hva er Arkivverkets rolle i dette? Arkivverket har ansvar for langtidslagring, tilgjengeliggjøring og formidling av statlige arkiver og prioriterte private arkiv. Som en del av det viktige museums-trekløveret har Arkivverket bestemt seg for at hele Dagbladets foto- og klipparkiv skal bevares for framtiden. Ettersom Arkivverket gjennom Riksarkivet er lokalisert mange steder i landet er det ikke endelig bestemt hvor arkivet skal lagres.

Historien om Dagbla’ kunsten er fortalt i egen sak på Stiftelsens hjemmeside. Og den smertefulle historien om hvordan samlingen i noen år kom på gale hender er fortalt i boka «Alltid foran skjermen» – Dagbladet og det digitale skiftet, skrevet av Christine Myrvang og Martin Eide.

Kunsten ble kjøpt tilbake for en krone

Tvisten fant sin løsning ved at to av de store eierne i Berner gruppen – Torstein Tvenge og Ragnar Horn – fikk kontroll på selskapet og «solgte» kunsten – ikke til Dagbladet – men til Dagbladets Stiftelse for en krone. Også for Dagbladet var dette en god løsning. For en ting er å eie en kunstsamling, noe ganske annet er det å ha kapasitet til å konservere, sikre og forvalte den over tid.  Det har heller ikke Dagbladets Stiftelse, men igjen kom den gode relasjonen til Norsk Folkemuseum til nytte. Gjennom en avtale er kunsten overført til museet, samtidig som både Stiftelsen og Dagbladet har full bruksrett.

Vinteren og våren 2020 har kunsten vært lagret hos Konserveringstjenester AS på Nesodden for konservering, fotografering og  registering – før lagring hos Folkemuseet.

Opprinnelig var antallet objekter i samlingen vel 300. Etter inntak og deponering har samlingen vokst til godt og vel 400 etter at fjernelageret på Bryn er tømt og etter at Siv Kirsten Johansen, enken etter Jahn Otto Johansen donerte 68 Hammarlund-tegninger til samlingen.

Deler av kunsten er også utstilt i lokalene til Aller og Dagbladet på Hasle, og senhøsten 2019, i anledning av Dagbladets 150 års jubileum, ble mange av tegningene i samlingene vist fram i en stor utstilling på Avistegnernes Hus i Drøbak. Når konserveringsarbeidet og registeringen er fullført skal samlingen åpnes for bruk og være tilgjengelig for utlån og utstillinger på samme vilkår som alt annet på Norsk Folkemuseum. Kunsten vil også være tilgjengelig via www.digitaltmuseum.no.

Etter mange urolige år er vel det vi kan kalle Dagbladets samlede historie sikret – sikret på en måte som gjør at verken teknologi, markedsuro, eller turbulente eierskifter skal skape usikkerhet om forvaltningen av Dagbladets arv.

Den er sikret for alle som vil lese, se og oppleve.