Hun ble født inn i den norske presseverden og landets politiske sfære. Hennes far, Even Evenrud, var redaktør i flere Venstre-aviser, bl. a. Norske Intelligenssedler, og var i en årrekke generalsekretær i Venstre.
Mari startet sin karriere i Dagbladet som journalist, og fikk slik forståelse for de krav journalister hadde til kunnskapsinnhenting, det som i dag heter «research». Som arkivleder klippet hun alt av journalistisk stoff som sto i avisen, men innhentet også artikler fra andre aviser og tidsskrifter, også utenlandske. Hennes kunnskaper om så vel samtid som historie var formidable. Alle kunne stole på henne: Hun ga seg ikke før oppgaven var løst. Som leder av arkivet hadde hun også ansvar for å ta vare på avisens hovedtegner, Gösta Hammarlunds tegninger og klisjeer.
Avisens stolthet
Evenrud bygde Dagbladets arkiv opp til å bli en av avisens stoltheter. I klipparkivet ble stoff plassert i konvolutter etter sak og person. Utenpå konvoluttene fant man artikkeloverskriften, publiseringsdato og navnet på journalisten. Klipparkivet ble et viktig arbeidsredskap for journalistene.
Mange utenfor huset nøt også godt av Maris arbeidskraft og kreativitet. Dagbladets klipparkiv var og er en gullgruve for faghistorikere og andre som arbeider med historiske emner. Mari holdt åpent hus i samsvar med redaktør Hagbard Emanuel Berners åpningserklæring i 1869: «Gjestfri vil vi sette en ære i å være». Det er derfor i hennes ånd at klipparkivet sammen med øvrige arkivalia fra Dagbladets lange historie blir gjort tilgjengelig for offentligheten gjennom avtaler med Norsk Folkemuseum og Arkivverket.
I dagens aviser er innholdet digitalisert og lar seg dermed lagre og gjenfinne på enkle måter. Det har overflødiggjort de gamle klipparkivene i det daglige redaksjonelle arbeidet. Det gamle klipparkiv har likevel stor verdi, og vil fortsatt være av interesse for historikere, litterater og andre som forsker om fortidas hendelser og personer.
Politisk engasjert
Mari var politisk engasjert, og var tillitsvalgt i Unge Venstre. Hun var også tidvis plassert på Venstres valglister i Oslo. Hun satt som medlem av avisens representantskap i 47 år, fra 1953 til sin død i november 2000. Hun kjøpte jevnlig opp aksjer i Dagbladet AS, slik at hun var den niende største eier med en aksjeandel på 2,8 prosent da hun døde.
I forbindelse med at Dagbladet ble solgt til Aller Media i 2013, solgte Mari Evenruds stiftelse aksjene i Berner Gruppen for drøyt 19,4 millioner kroner. Praktisk talt alt er plassert hos Storebrand til langsiktig forvaltning.
Maris engasjement gjaldt også den kamp som de ansatte og flertallet av aksjonærene førte tidlig på 1980-tallet for å bevare Dagbladet som fri og uavhengig i en periode da avisselskaper var utsatt for spekulative aksjeoppkjøp.
Mari Evenrud var derfor delaktig i arbeidet med å opprette Dagbladets Stiftelse til vern om avisens uavhengighet. Da hun skrev sitt testamente om sin egen stiftelse i 1998, satte hun som uttrykkelig forutsetning at styret i hennes stiftelse skulle være det samme som til enhver tid var styre for «Dagbladets stiftelse». Ved utøvelse av aksjestemmer så lenge Dagbladet var et aksjeselskap, skulle de to stiftelsene samarbeide om å opprettholde avisen som uavhengig liberalt organ.
Omsorg
Etter at utgifter til administrasjon av stiftelsen og forvaltning av midlene er dekket, skal den årlige avkastningen på stiftelsens kapital disponeres med 20 prosent til Frelsesarmeen, 40 prosent til Den Norske Kreftforening og 20 prosent til Dagbladets pensjonistforening.
20 prosent avsettes og anvendes til styrking av egenkapitalen. Fra 2014 til 2020 har stiftelsen delt ut til sammen vel 10 millioner kroner til de som er tilgodesett i vedtektene.
Mari var et frodig og morsomt menneske, tjenestevillig og temperamentsfull. Hun trivdes med Dagbladet, og viste stor omsorg for avisen og sine kolleger også etter at hun ble pensjonist. Hun bestemte derfor at Dagbladets pensjonistforening skulle motta en femdel av den årlige avkastningen av Mari Evenruds stiftelses fond. Det gjør pensjonistforeningen til en de mest velstående i norsk næringslivssammenheng. Pengene er bl. a. gått til reiser og årlige julearrangementer for de om lag 100 medlemmene.