Mari Evenrud
Mari Evenrud: Dagbladets hukommelse

Mari Evenrud (f. 1927) var stifter av Evenruds stiftelse. Mari var ansatt i Dagbladet i over 40 år, og hadde vært avisens arkivsjef i 30 år da hun gikk av med pensjon i 1994.

Publisert: 11. oktober 2020
Skrevet av: Gudleiv Forr

Hun ble født inn i den norske presseverden og landets politiske sfære. Hennes far, Even Evenrud, var redaktør i flere Venstre-aviser, bl. a. Norske Intelligenssedler, og var i en årrekke generalsekretær i Venstre.

Mari startet sin karriere i Dagbladet som journalist, og fikk slik forståelse for de krav journalister hadde til kunnskapsinnhenting, det som i dag heter «research». Som arkivleder klippet hun alt av journalistisk stoff som sto i avisen, men innhentet også artikler fra andre aviser og tidsskrifter, også utenlandske. Hennes kunnskaper om så vel samtid som historie var formidable. Alle kunne stole på henne: Hun ga seg ikke før oppgaven var løst. Som leder av arkivet hadde hun også ansvar for å ta vare på avisens hovedtegner, Gösta Hammarlunds tegninger og klisjeer.

Avisens stolthet

Evenrud bygde Dagbladets arkiv opp til å bli en av avisens stoltheter. I klipparkivet ble stoff plassert i konvolutter etter sak og person. Utenpå konvoluttene fant man artikkeloverskriften, publiseringsdato og navnet på journalisten. Klipparkivet ble et viktig arbeidsredskap for journalistene.

Mange utenfor huset nøt også godt av Maris arbeidskraft og kreativitet. Dagbladets klipparkiv var og er en gullgruve for faghistorikere og andre som arbeider med historiske emner. Mari holdt åpent hus i samsvar med redaktør Hagbard Emanuel Berners åpningserklæring i 1869: «Gjestfri vil vi sette en ære i å være». Det er derfor i hennes ånd at klipparkivet sammen med øvrige arkivalia fra Dagbladets lange historie blir gjort tilgjengelig for offentligheten gjennom avtaler med Norsk Folkemuseum og Arkivverket.

I dagens aviser er innholdet digitalisert og lar seg dermed lagre og gjenfinne på enkle måter. Det har overflødiggjort de gamle klipparkivene i det daglige redaksjonelle arbeidet. Det gamle klipparkiv har likevel stor verdi, og vil fortsatt være av interesse for historikere, litterater og andre som forsker om fortidas hendelser og personer.

Politisk engasjert

Mari var politisk engasjert, og var tillitsvalgt i Unge Venstre. Hun var også tidvis plassert på Venstres valglister i Oslo. Hun satt som medlem av avisens representantskap i 47 år, fra 1953 til sin død i november 2000. Hun kjøpte jevnlig opp aksjer i Dagbladet AS, slik at hun var den niende største eier med en aksjeandel på 2,8 prosent da hun døde.

I forbindelse med at Dagbladet ble solgt til Aller Media i 2013, solgte Mari Evenruds stiftelse aksjene i Berner Gruppen for drøyt 19,4 millioner kroner. Praktisk talt alt er plassert hos Storebrand til langsiktig forvaltning.

Maris engasjement gjaldt også den kamp som de ansatte og flertallet av aksjonærene førte tidlig på 1980-tallet for å bevare Dagbladet som fri og uavhengig i en periode da avisselskaper var utsatt for spekulative aksjeoppkjøp.

Mari Evenrud var derfor delaktig i arbeidet med å opprette Dagbladets Stiftelse til vern om avisens uavhengighet. Da hun skrev sitt testamente om sin egen stiftelse i 1998, satte hun som uttrykkelig forutsetning at styret i hennes stiftelse skulle være det samme som til enhver tid var styre for «Dagbladets stiftelse». Ved utøvelse av aksjestemmer så lenge Dagbladet var et aksjeselskap, skulle de to stiftelsene samarbeide om å opprettholde avisen som uavhengig liberalt organ.

Mari Evenrud i forbindelse med pensjonering fra Dagbladet i 1994.

Mari Evenrud. Bildet er tatt i forbindelse med at Evenrud gikk av med pensjon i 1994. (Foto: Einar Christensen/Dagbladet)

Omsorg

Etter at utgifter til administrasjon av stiftelsen og forvaltning av midlene er dekket, skal den årlige avkastningen på stiftelsens kapital disponeres med 20 prosent til Frelsesarmeen, 40 prosent til Den Norske Kreftforening og 20 prosent til Dagbladets pensjonistforening.

20 prosent avsettes og anvendes til styrking av egenkapitalen. Fra 2014 til 2020 har stiftelsen delt ut til sammen vel 10 millioner kroner til de som er tilgodesett i vedtektene.

Mari var et frodig og morsomt menneske, tjenestevillig og temperamentsfull. Hun trivdes med Dagbladet, og viste stor omsorg for avisen og sine kolleger også etter at hun ble pensjonist. Hun bestemte derfor at Dagbladets pensjonistforening skulle motta en femdel av den årlige avkastningen av Mari Evenruds stiftelses fond. Det gjør pensjonistforeningen til en de mest velstående i norsk næringslivssammenheng. Pengene er bl. a. gått til reiser og årlige julearrangementer for de om lag 100 medlemmene.

Les også

Rolf Hansen (76) er en institusjon i Dagbladet og en del av avisas historie. Etter 52 år i bladets tjeneste er han fortsatt aktiv.

Mari Evenrud
Dagbladets Stiftelse forvalter også Evenruds Stiftelse. Bli kjent med denne stiftelsens opphavskvinne.
Uregistrert kunst
Inntil langt ut på 90-tallet ble forvaltningen av Dagbladets arkiver og det man kalte Dagbladets kunst nærmest tatt for gitt.
Arve Solstad
Fenomenet «redaksjonell stiftelse» dukket opp i Norge på 1980-tallet som et forsvarsverk mot spekulative oppkjøp av avisaksjer.
Gerd Benneche
De kvinnelige medarbeiderne har bidratt til Dagbladets radikale standpunkter i en rekke kulturpolitiske og sosialpolitiske spørsmål.
Gudleiv Forr
Gudleiv Forr holdt det politisk-redaksjonelle fortet i Dagbladet – i en vedvarende spenning mellom bordell og katedral.
Inge og Sten
Dagbladet har en historie som et frilynt organ med stor takhøyde.
Finn Graff-tegning
Ingen norsk avis har hatt flere legendariske tegnere i sitt avishus enn Dagbladet.
Flu Hartberg, tegning
Dagbladet har fra starten av vært poetokratiets høyborg. Her er 150-årsjubilanten lest som litteratur-historie – eller som virkelighetslitteratur med en viss dikterisk frihet.
Dagbladet avisselger
Se videoene som ble laget med støtte fra Evenruds Stiftelse i forbindelse med Dagbladets 150-årsjubileum i 2019.
Arve Solstad
Da Arve Solstad døde i 2016 gikk han inn i norsk pressehistorie som en av landets betydeligste redaktører.
Peter Ustinov Wenche Foss Wilhelm Bøe Arne Hestenes
Sensommeren 1975 gjennomførte Dagbladets Arne Hestenes en journalistbragd som trolig aldri vil bli overgått.
Johan Brun portrett
Johan Brun er en foto-legende som gjennom flere tiår preget Dagbladet.
Engelske biler, Frognerseteren 1956
Norsk Folkemuseum overtok i 2002 Dagbladets negativer fra perioden 1950-1970. Arkivet er en rik bildekilde til etterkrigssamfunnets dagligliv.
Martin Eide og Christine Myrvang
Les kapittelet "Kulturrevolusjonen", fra boka om Dagbladet gjennom 150 år.
Kunst, Dagbladet
Det er viktig at Dagbladets store samling av tegninger og malerier blir ivaretatt for framtida som en del av Dagbladets historie. Men den er også av nasjonal interesse.