Alle med noen tiår i avisa husker ham som arkivets «orakel». Tidligere sjefredaktør John Arne Markussen har omtalt ham og Mari Evenrud som «datidas omvandrende fusjon av Google og Wikipedia». Det var lenge før internettet.

ØLHUND: Rolf Hansen måtte trappe ned på øldrikkinga da han fikk urinsyregikt, også kalt podagra, men kan fortsatt nyte en Guinness eller tre. Foto: Øyvind Rønning

– Formen er dårligere enn jeg trodde, sier han på telefonen noen minutter før ankomst Grünerløkka – til fots – fra leiligheten på Sagene. Han er ingen kappgjenger, men er på plass bare noen minutter etter avtalt skjema på et vannhull etter eget ønske. Svartkledd, selvfølgelig, men hestehalen er borte for lengst. Klesvalget stammer fra tidlig 80-tall, den gang det var vanskelig å finne svarte klær i butikkene. Det er sånt som trigger Rolf.

Det føles helt naturlig å møtes over en pils eller to. Teams eller Facetime er ikke noe for analoge Hansen, som fortsatt leverer sine kryssord på papir når han gjør sin ukentlige tur til hovedbølet på Hasle.

Kryssord-kjendis

Kryssord har han holdt på med i 46 år. Rolf er landets eneste kryssord-kjendis. Neste år er det 30 år siden det første lørdagskryssordet sto på trykk i Dagbladet. Det kom inn åtte besvarelser. Nå kommer det 2-3000 hver uke. De siste 25 åra har Kryssord-Hansen gjort seg kraftig bemerket med ukentlige oppgaver med høy vanskelighetsgrad i Dagbladet Magasinet og seinere i onsdagsavisa. De siste åra har han også hatt et eget kryssordblad med et opplag på 7-8000 eksemplarer flere ganger i året.

Rolf har fanklubb på Facebook og blir gjenkjent på gata. Berømmelsen skyldes at han har utfordret «det harde kryssordmiljøet» gjennom å sverge til assosiasjoner mer enn synonymer i oppgavene sine. Det har vanket en del kjeft også for hans lange og kompliserte ord – hans lengste teller 54 tegn. Da han ble intervjuet av Nationen i 2006 ble han kalt en «firkantdævelskapskonstruktør».

Rolf har selvfølgelig fått med seg at det er mange som kjøper Dagbladet Magasinet på grunn av kryssordet hans.

– Det får jeg høre av ledelsen i Magasinet også. De sier at jeg er nødt til å fortsette, for de er helt avhengig opplagsmessig av at jeg er der.

– Du løser ikke kryssord sjøl?
– Jeg har bare løst to kryssord. Har ikke tålmodighet til det – eller, det går litt for fort å løse dem. Det blir for enkelt.

– Bruker du internett i det hele tatt?
– Jeg bruker det om jeg må sjekke nye ting, men stort sett blar jeg i mitt trofaste leksikon.

– Du er ikke på Facebook?
– Jeg har vurdert det. Det er jo en informasjonskanal. Jeg går glipp av mye, blant annet noen dødsfall.

Druknet nesten

Rolf bodde sine fire første leveår på ett rom på Ormøya i Oslo, der foreldrene ble plassert i et hus under krigen. Men det var ingen selvfølge at han fikk vokse opp til å bli Arkiv-Hansen og Kryssord-Hansen.

– I løpet av de fire åra holdt jeg på å drukne to ganger, sier Rolf.

Et år eller to seinere fikk Rolf et tørkestativ i hodet. Da hadde de flyttet til Grorud, etter at en bror ble født i 1948. Mora gikk på boligkontoret og maste seg bokstavelig talt til en leilighet på Ammerud.

Fikk jobb på dagen

– Er du like halvstudert som mange andre i Dagbladet?
– Jeg har ingen annen formell utdannelse enn det som i dag heter videregående. Begynte som student og tok ex.phil. – og lengre kom jeg ikke. Jeg begynte på det mest abstrakte av alle studier, nemlig idéhistorie. Men jeg skjønte jo ingen ting, så jeg ga opp.

23 år gammel begynte han i Dagbladet. Redaksjonen hadde da om lag 30 ansatte. Rolf så en annonse og fikk jobb på dagen i arkivet – som han også ledet i noen år.

– I Dagbladet den gangen var det jo nesten bare mannlige journalister på noen og førti og eldre enn det – og Ruth Bjørneboe, Celine Wormdal og Gerd Benneche. Men i løpet av de tre-fire første åra på 70-tallet kom det en helt ny generasjon inn i huset.

– Vurderte du noen gang å bli journalist sjøl?
– Nei, jeg mangler litt sjøltillit. Jeg liker meg bedre i bakgrunnen, for å si det sånn. Inntil datahjernene ble oppfunnet, så hadde jo jeg en hjerne som fungerte nesten på samme måte. Jeg har en ganske god hukommelse på navn og tall, og er ganske flink til å koble ting og se sammenhenger. Så avisa hadde relativt god nytte av det på 70- og 80-tallet. Jeg ble også brukt til å tegne kart og var en slags forløper for grafikkavdelingen.

Maris metode

– Alt som sto i avisa ble klippet ut?
– Alt, bortsett fra kunngjøringer og den slags. Gangen i det hele var at Mari satte seg ned og leste avisa og merket hver sak etter en arkivnøkkel. Den var det hun sjøl som hadde funnet opp, så de som kom inn med bibliotekutdannelse skjønte ingen ting av den. Den måtte læres. Så var det en av oss andre, vi var vel fire, som klippet ut og la sakene på tre-fire forskjellige steder.

– Mari har hatt stor betydning for Dagbladet?
– Dagbladet var hennes liv. Da jeg begynte i arkivet i ‘69, hadde Mari fast arbeidstid fra 07.00 til 14.00. Da hun gikk av med pensjon jobbet hun vel fra sju om morran til sju om kvelden, men alt hun gjorde var kanskje ikke like nyttig lenger. Hun hadde jo fortsatt å klippe lenge etter at dataarkivene kom. Mari kunne ikke tenke seg at disse datasystemene kunne klare å ta vare på ting, de måtte jo forsvinne før eller seinere…

Rolf var tillitsvalgt i Handel og Kontor i 15 år, og kranglet mye med Mari for å få fri til fagforeningsarbeid.

– Hun var Venstre-tilhenger og hatet LO.
– Mari «samlet» på Dagblad-aksjer også. Dagbladets Stiftelse og avisas pensjonister nyter godt av arven etter henne?
– Hun unnet Dagblad-ansatte litt ekstra hygge i sin pensjonisttilværelse, sier Rolf tørt.

Les også: Dagbladet «alltid foran», også med egen stiftelse

Møtte veggen

I sju-åtte år var han leder for arkivet, først som vikar for Elisabeth Dyvik og så de siste fire åra som fast ansatt leder.

– Og så møtte jeg veggen. Det var først og fremst, tror jeg, fordi jeg ikke hadde klart å holde følge med de teknologiske greiene. Jeg hadde nok skulka unna litt for mange kurs til å skjønne helt hva som foregikk. Vi hadde en tre-fire i arkivet som kunne atskillig mer enn meg, så da ble jeg stilt opp mot veggen litt for mange ganger.

– Du ble sykemeldt?
– Jeg hadde kraftig hodepine og gikk opp til daværende bedriftslege Danielsen, som målte blodtrykket mitt omtrent i takhøyde. Han vurderte å sende meg rett på sykehuset, men tok sjansen på å be meg gå hjem og legge meg på sofaen. Og der har jeg ligget siden, sier han med sin karakteristiske humrelatter.

– Jeg pleide å få inspirasjon til kryssordene ved å ligge på sofaen og stirre opp i taket til det datt ned en eller annen idé om det første lange ordet. Men jeg må innrømme at jeg har slutta med det, for nå sovner jeg hvis jeg legger meg ned på sofaen. Få’kke gjort noe da…

Gullalderen

Rolf var med på det som gjerne omtales som «gullalderen» til Dagbladet.

– Oppgangstida for avisa var fra rundt ‘80 til slutten av 90-tallet. Da gikk det bare oppover og oppover.
– Og det var en utbredt festkultur? Noen, jeg skal ikke nevne navn, var like mye ute på byen som på jobb?
– I tiåret før jeg begynte var det vanlig at redaksjonen hadde sine morgenmøter på nærmeste åpne café. De møttes klokka ni om morran, og over en halvliter diskuterte de hva de skulle ha i avisa. Dagen etter sto det stort sett noe helt annet enn det de hadde planlagt. Mye ble improvisert.

FOTOMODELL: Rolf Hansen var Dagbladets mest brukte «fotomodell» da situasjoner av typen «mann kastes ut fra bar» skulle illustreres, særlig i Tande P-perioden. Utkaster på dette bildet fra 1984 er Dagbladets budsjef Ingar Antoniussen – eller bare Antonius. Foto: Geir Bølstad

Et utegående, om ikke utsvevende, liv er kanskje også noe av forklaringen på at Rolf aldri har tatt seg tid til å stifte familie. Akkurat det kan nok Dagbladets kryssordløsere prise seg lykkelig over. Da han ble intervjuet av Magasinet for fire år siden, svarte han dette:

– Det er bare blitt sånn, og det er kanskje like greit. Om jeg hadde fått familie, hadde jeg vært opptatt med andre ting i dag og kanskje hatt en annen jobb. Så mye vi var ute på 70-tallet, var det vanskelig å kombinere med familieliv. Vi tok en øl etter jobb, selv etter kveldsvaktene. På den tida var visse steder oppe til klokka seks om morgenen.

Jazzmann

Rolf har vært en jazzmann siden han som student på 60-tallet begynte å gå på jazzkonserter, blant annet på Munchmuseet. Seinere i livet har denne interessen gitt ham et påskudd til å reise. New Orleans er besøkt ni ganger, jazzfestivalen i København har vært et årlig reisemål siden 70-tallet og London-turene har han mistet tellinga på for lengst. Der rusler han i sitt eget tempo, langordskryssordforfatterutfordreren som bare kan prøve å slutte å lage kryssord.