Kunst, Dagbladet
Kunsten i Dagbladet

Dagbladet har en stor samling av tegninger, en ikke ubetydelig samling malerier og tre byster, samt to eksemplarer av «Dagblad-gutten». Til sammen omfatter den ca. 400 gjenstander. Det er viktig at denne samlingen blir ivaretatt for framtida som en del av Dagbladets historie. Men den er også av nasjonal interesse.

Publisert: 10. april 2020
Skrevet av: Gudleiv Forr

Samlingen ble beholdt av Berner Gruppen som eide Dagbladet da Aller kjøpte avisen i 2013. Men etter en dragkamp med Dagbladets ledelse og enkeltpersoner med sterk tilknytning til Dagbladets historie, besluttet Berner Gruppens styreflertall i 2018 å overføre eiendomsretten til samlingen til Dagbladets Stiftelse for kr. 1,-. Den pekuniære verdi er selvsagt langt over dette, og ble i 2018 av takstmann satt til godt over en og en halv million kroner. (Harald Enerud 2018). Men det er først og fremst den kulturhistoriske verdi som tilsier at samlingen skal tas vare på for framtida.

Da Dagbladet i 2007 flyttet fra Akersgata til Havnelageret, ble storparten av samlingen plassert på et lager på Bryn. Der ble den stående helt fram til tidlig i 2018. Etter at Dagbladet ble kjøpt av Aller og virksomheten ble flyttet til Hasle i 2015, kom deler av samlingen opp på veggene i det nye mediehuset, men en betydelig del ble også plassert på lageret i kjelleren i Allers bygning.

Kunst på arbeidsplassen

Dagbladets samling av kunstverk springer ut av to hensyn. For det første er avistegninger en viktig del av det journalistiske uttrykk i en moderne nyhetsavis, og Dagbladet var tidlig ute med å bringe tegninger dels som supplement til tekst, og dels som selvstendig journalistisk uttrykk. Disse tegningene har det vært viktig å ta vare på.

For det andre må samlingen også sees som et svar på synet på kunst som et bidrag til å fremme trivselen på arbeidsplassen. Denne tankegangen har røtter tilbake til mellomkrigstida. Johan Throne Holsts innkjøp av malerier og skulpturer til Freias fabrikkanlegg i Oslo på 1930-tallet er et godt eksempel. Banker og forsikringsselskaper, rederier, forlag og hoteller og restauranter fulgte opp. Ideen ble videreført av fabrikkeier og Riksantikvar Harry Fett, som etter andre verdenskrig lanserte tanken om en utleieordning av kunst til norske bedrifter. Den halvoffentlige organisasjonen Kunst på arbeidsplassen ble etablert i 1950, og har nå om lag 160 medlemsbedrifter rundt om i landet.

Dagbladets samling er bygget opp siden første verdenskrig. Daværende redaktør Einar Skavlan kjøpte en del verk, men det meste er gaver. Tyngden av innkjøp og gaver hører imidlertid til i perioden 1970 til i dag. Daværende redaktør Arve Solstad kjøpte inn flere samlinger, bl. a. med verker av Ragnvald Blix og Thoralf Kloumann, samt enkeltverker av Hans Normann Dahl, Gösta Hammarland, Kjell Aukrust og andre. En del større kunstverk er gaver til avisens jubileer i 1968, 1994 og 2019. Det meste fikk plass på veggene i avishuset i Akersgata.

Malerisamlingen

Maleriene av en del av avisens redaktører ble i 2018 hengt opp i fjerde etasje i det nye bygget på Hasle. Det gjaldt Hagbard Emanuel Berner, Lars Holst, Erik Vullum, Einar Skavlan, Gunnar Larsen, Roald Storsletten og Arve Solstad, Portrettene er utført av Per Krohg, Harald Dahl, Jan T. Njerve, Oda Krohg, Henrik Lund, Erik Werenskiold (tegning) og Håkon Gullvåg. En del tegninger (Hans N. Dahl) er plassert i tredje etasje der redaksjonen holder til. Henrik Lunds portrett av Dagbladets grunnlegger, Hagbard E. Berner, henger på sjefredaktørens kontor.

Love Yngve Anderson

Love Yngve Anderson (Foto: Rigmor Dahl (Delphin)

Andre malerier gjelder f. eks. portretter av Dagbladets mangeårige motemedarbeider, Love Yngve Anderson (malt av hennes mann Yngve Anderson), tidligere styreformann Knut Getz Wold (malt av Ole Nesvik) og tidligere styreformann Wilhelm Thagaard (Harald Dahl). Samlingen omfatter også et portrett av Nils Collett Vogt, som i sin tid var tilknyttet Dagbladet. Det er signert Erik Werenskiold. Et portrett av Margrethe Vullum, (gift med redaktør Erik Vullum og Dagbladets litteraturanmelder i en årrekke i siste fjerdedel av 1800-tallet), kopiert ved Nasjonalgalleriet, etter original av Oda Krohg. Samlingen har dessuten malerier av Willi Midelfart, Jens Johannessen og Jacob Weidemann, som alle er plassert på vegger i fjerde etasje på Hasle.

I samlingen inngår også tre byster, en av Dagbladets grunnlegger og første redaktør Hagbard E. Berner (1869 – 1879), en av redaktør Hans Volkmar (1907 – 1915) og en av forfatteren Johan Borgen, (som var journalist og litteraturanmelder i Dagbladet fra 1930 til sin død i 1979). De to eksemplarene av «Dagblad-gutten» er verdifulle klenodier og har fått sentrale plasseringer på Hasle. Statuen er utført av Halfdan Hertzberg (1857-1890), og ble første gang vist på Høstutstillingen i 1885. Originalen finnes på Nasjonalmuseet for kunst. Dagbladet har fått laget små avstøpninger, dels i bronse og dels i terrakotta. De er blitt brukt som premie ved prisutdelinger, og til å hedre medarbeidere.

Tegnesamlingen

Flere tegninger er etter hvert plassert på vegger i redaksjonslokalene. Tegninger av Gösta Hammarlund, Finn Graff og Fredrik Stabel er også plassert på iøynefallende plass i fjerde, tredje og andre etasje som en del av Aller-husets kunstneriske utsmykning.

Gösta Hammarlund portrett

Gösta Hammarlund (Foto: Even Bast, Dagbladet/NTB Scanpix)

Lagringen i kjellerlokalene på Hasle var ikke tilfredsstillende, og det ble i lengre tid arbeidet for at tegningene skulle få en mer høvelig magasinplass. For dette formålet ble Norsk Folkemuseum, Nasjonalbiblioteket og Arkivverket mobilisert. Fra nyttår 2020 er storparten av tegnesamlingen overført til Norsk Folkemuseum, der de er registrert og lagret i samsvar med avtale mellom museet og Dagbladets Stiftelse.

Tegningene som journalistikk

Tegninger har hatt en stor plass i Dagbladets journalistikk, og bør primært sees i en avishistorisk sammenheng.

Det har alltid vært forestillinger om gullaldre i avisen. Tegnere og deres kunst passer godt i en slik forestilling. Det var en gullalder for avistegnerne utover på 1920-tallet og fram til krigsutbruddet i 1940. Blant de ledende tegnerne i mellomkrigstida var Per Krohg, Henrik Rom, Henrik Sørensen, Otto von Hanno og Asbjørn Aamodt.

Per Krohg, tegning

Et av Per Krohgs kjente Dagbladet-motiv.

Per Krohg ble engasjert av redaktør Einar Skavlan mot slutten av første verdenskrig, og han laget f.eks. det kjente maleriet av Dagblad-mannen som står med ryggen til seerne og leser Dagbladet, og med et mangfoldig og moderne arbeidsliv i bakgrunnen. Dette maleriet henger nå i femte etasje på Hasle der de store og små møterommene i huset er. Det er gjennom åra laget utallige plakater med samme motiv, ofte knyttet til slagordet «Alltid foran».

Per Krohg tegnet også reportasjescener, og ifølge tidligere sjef for Nasjonalgalleriets kobberstikksamling, Sidsel Helliesen var han spesielt god til å tegne skøyteløpere! Noen av dem er gjengitt i jubileumsboka «Utskjelt og utsolgt». (Aschehoug 1993). Så sent som høsten 1945 bidro Krohg som tegner til redaktør Gunnar Larsens reportasjer fra rettssaken mot Vidkun Quisling.
Den fremste av Dagbladets tegnere som begynte på 1920-tallet, var Ragnvald Blix. Både Krohg og Blix går inn i en lengre historisk tradisjon som egentlig starter med avisens grunnleggere i Døleringen i 1869.

Dagbladets radikalisme

Forestillingen om at Dagbladets radikalisme er den samme i dag som da avisen ble startet, er like standhaftig som forestillingen om gullaldre. Ifølge den, går det en klar linje fra Døleringens nasjonalradikalisme med brodd mot dansk kulturhegemoni og svensk politisk overherredømme, til dagens klimaradikalisme.

Einar Skavlan portrett

Einar Skavlan var redaktør i Dagbladet fra 1915 til sin død i 1954, med unntak av årene 1928–1930.

Linjen går via Einar Skavlans kulturradikalisme, som ble videreført av Gunnar Larsen i mellomkrigstida og kulturredaktør Simen Skjønsberg på 1950- og 60-tallet og Arve Solstad på 1970- og 80-tallet.

Linjen fra Døleringen ble personifisert med Skavlan og Blix, og med Krohg i utkanten. Skavlan var sønn av litteraturprofessor Olaf Skavlan, et aktivt medlem av Døleringen, og moren var søster av forfatteren Alexander Lange Kielland, som også ble Dagblad-medarbeider en tid på 1880-tallet. Ragnvald Blix var sønn av salmedikteren, teologiprofessoren og statsråden Elias Blix, også tilknyttet Døleringen.

Per Krohg var sønn av maleren og journalisten Christian Krohg som var tilknyttet Ola Thommessens avis Verdens Gang fra 1890 til 1910. Krohg hadde en ideologisk tilknytning til de samme kulturelle og politiske kretsene som Dagbladet. («Det moderne gjennombrudd», realisme og naturalisme). Moren var Oda Krohg, også maler og politisk radikal. Hun var datter av regjeringsadvokat Christian Lasson og Alexandra von Munthe af Morgenstierne (med slektskap til russisk høyadel!), og elev av Christian Krohg og Erik Werenskiold. Per Krohg var født i 1889 og hadde faren og Henri Matisse som lærere. Han bodde lange perioder i Paris.

Blix og Skavlan var begge født i 1882 og ble kamerater på Otto Andersens skole, der de tok examen artium. Bl. a. tegnet og skrev de i skoleavisen. Like etter første verdenskrig møttes de igjen – Skavlan som redaktør i Dagbladet fra 1915 og Blix etter formende år som internasjonalt berømt tegner, først i Paris der han ble del av et norsk miljø med Chr. Krohg i spissen, deretter i det tyske satirebladet Simplicissimus, startet av Bjørnstjerne Bjørnsons svigersønn, forleggeren Albert Langen og tegneren Thomas Theodor Heine (som etter første verdenskrig også tegnet i Dagbladet)..

Ragnvald Blix i Norge og verden

Blix ble knyttet til Dagbladet resten av livet til han døde i 1958. Han tegnet også i andre aviser i Norden, og under den tyske okkupasjonen av Norge og Danmark var han primært tilknyttet Gøteborgs Handels- og Sjøfarts-Tidning, der Torgny Segerstedt førte en sterkt antinazistisk linje. Blix tegnet da under psevdonymet Stig Höök.

Ragnvald Blix, tegning

— Jeg er Quisling!
— Og Navnet?
En av Ragnvald Blix’ mest kjente illustrasjoner, under psevdonymet Stig Höok.

Dagbladet har i årenes løp kjøpt inn tegninger av Blix, bl. a. fra Ida og Ragnvald Blix’ fond i København, og har, ifølge Arve Solstad i heftet «Ragnvald Blix, Kulturradikaler med splint i øyet», (1994), den største samlingen av Blix-tegninger i Norge.

Slik møtes de to tunge linjene i Dagbladets historiske egenforståelse – forestillingene om gullaldre og et vedvarende radikalt kultur- og samfunnssyn – gjennom tegnesamlingen. Ideer om individets rett og individets frihet står sterkt i denne forestillingen: Frisinn mot åndstyranni og rasjonalisme mot irrasjonell dogmetro og maktens korrupsjon.

En annen tegner som inngår i gullalderen for tegnekunsten i mellomkrigstida, er Thoralf Klouman. Han introduserte sammen med Per Krohg teatertegningen i Dagbladet. Ifølge Sidsel Helliesen er dette en helt spesiell sjanger innenfor avistegnekunsten, og slik sett på en måte Norges gave til verdenstegnekunsten. Dagbladets stiftelse har en stor samling av Kloumans tegninger, med vekt på teater. Han var selv en habil skuespiller, og vekslet mellom scenen og tegneblokken. Han var spesielt aktiv som tegner mot slutten av 1930-tallet, og døde den 17. mai 1940, bare 50 år gammel.

Gullalderen etter andre verdenskrig

Den andre gullalderen for tegnekunsten i Dagbladet startet i 1945, da Gösta Hammarlund (f. 1903), Fredrik Stabel (f. 1914) og Kjell Aukrust (f. 1920) for alvor begynte å utfolde seg. Seinere kom også Hans Normann Dahl (f. 1927) til, og mot slutten av epoken, fra 1988, ble Finn Graff (f. 1938) den dominerende tegneren og den fremste politiske tegneren i landet. Hans portretter i Dagbladets Magasinet er også høyt verdsatt.

Alle disse er representert i Dagbladets samling av tegninger. De omfatter en stor mengde ulike tegnearter, fra vare naturskildringer og frodige folkelivsskildringer, via teater og andre typer sceniske oppsett til portretter og politiske tegninger. Hammarlund er den som har etterlatt seg fleste tegninger. Samlingen er etter hvert utvidet etter bl. a. gave på ca. 70 tegninger fra Siv Kirsten Johansen, enke etter redaktør Jahn Otto Johansen. Samlingen inkluderer alle typer motiver, men med særlig vekt på portretter, teatertegninger og situasjonsbilder fra Oslo med egen tekst, kjent som «Side 3-tegningene» eller «Hjørne-tegningene». Hammarlund var for øvrig en habil skribent, og utga et par romaner i 1930-åra.

Stabel er representert med en samling av små tegninger, som sto på én spalte på Bysiden, side 3, under vignetten «Norsk Dusteforbund». En del av hans tegninger i samlingen er imidlertid også gjengitt som trykk i ulike teknikker, mens noen er originale tegninger.

Kjell Aukrust tegnet primært til egne tekster om folkelivet i Alvdal. Dagbladets tegninger signert ham er stort sett kopier, mens originalene er samlet bl. a. på Aukrust-senteret i Alvdal..
Hans Normann Dahl ble engasjert som avisens politiske tegner fra slutten av 1960-tallet til siste halvdel av 1980-tallet da Finn Graff ble ansatt. Dahl var politisk tegner av internasjonalt format, og hadde en genuin politisk forståelse som kom til uttrykk i tegningene. Blant de mest kjente motivene hans er politiske aktører under Vietnamkrigens redsler, særlig av USAs president Richard Nixon, hele det norske politiske menasjeriet under den første EF-striden og folkeavstemningen i 1972, oppgjørene mellom Borten- og Bratteli-regjeringene, og stridighetene innad i Arbeiderpartiet på 1970-tallet. Hans tegninger i forbindelse med rakettstriden i Europa og Norge i begynnelsen av 1980-tallet er også av stor verdi. Dagbladets samling består av originale tegninger som enten ble innkjøpt eller som han ga avisen. Han har også laget portretter av en del Dagblad-medarbeidere fra 1970 og 80-åra.

I Dagbladets samling finnes også noen tegninger av stockholmsavisen Aftonbladets berømte tegner Evert Karlsson og finske Henrik Tikkanen. Karlssons tegninger ble brukt til politiske kommentarer, mens Tikkanen tegnet til egne aforismer på bysiden.

Finn Graff

Finn Graff er i denne sammenhengen et kapittel for seg selv. Samlingen omfatter foreløpig bare en håndfull av hans tegninger. 14 bilder ble innkjøpt i forbindelse med at Dagbladet flyttet til Aller-bygningen på Hasle, og har fått iøynefallende plass på tre vegger der også Hammarlund og Stabel er plassert.

Graff viser i sin tegnekunst stor politisk innsikt. Norske og internasjonale politikere gjengis i avslørende politiske situasjoner, ofte hånet og refset. «Det er karikatur i satirens tjeneste», som kunsthistorikeren Leena Mannila skrev en gang. Intet er hellig for ham, bortsett fra et ufravikelig krav til kvalitet på egne og avisens vegne.

Men der hans politiske strek er skarpt sviende, er hans portretter mildere i tonen, selv om han også her kan være djevelsk i sin karakterisering og karikering.

De som ikke er med

Samlingen omfatter også noen få tegninger av andre kjente tegnere, som Nils Aas av Kjell Aukrust og Ellen Auensen av Arve Solstad og Jahn Otto Johansen. Et bilde av Ludvig Eikaas forestiller en intervjusituasjon for avisens lørdagsportrett, med Hammarlund som tegner, Bernhard Rostad som journalist og Eikaas som intervjuobjekt.

En rekke av etterkrigstidas tegnere i Dagbladet er ikke å finne i samlingen. Det gjelder Rune Johan Anderson, Arne Nøst (men her fins et portrett av Arne Skouen, samt to serigrafibilder med motiv fra avisbransjen), Steffen Kværneland, Tor Bomann-Larsen, Bjørn Morisse, Einar Stang. Stang var tilknyttet avisen tre – fire år rundt 1960, og tegnet bl. a. fra revolusjonen på Cuba og en rekke sportsscener, bl. a. med tekst av journalist Jørgen Juve.

I lange perioder, men kanskje særlig på 1950-tallet, klipte avisen tegninger i utenlandske aviser, trolig uten avtale og betaling. Daumiers tegninger fra rettslivet i Frankrike ble også flittig brukt til tekster om juss og makt. Tidlig på 1960-tallet inngikk avisen avtale med den britiske politiske tegneren Vicky (Victor Weisz), som offentliggjorde sine tegninger i Statesman og Evening Standard i London. Utenriksredaktør Ragnar Vold engasjerte gjerne Hans Bendix til å tegne til reportasjer eller kommentarer om dansk politikk. Bendix arbeidet i Politiken fra 1950. Han tegnet også til tekster av Arne Hestenes.

Tegningene som avisen etter hvert ervervet, hadde en viktig plass i Dagbladets egne lokaler i Akersgata 49 før flyttingen til Havnelageret i 2008 og deretter til Hasle i 2014. I Akersgata var det rikelig med veggplass, og tegningene bidro sterkt til avisens identitetsbygging og internkultur. Mange av medarbeiderne som fikk arbeidsår på Hasle, har gitt uttrykk for at de savner bildene. Men manglende veggplass og åpne kontorlandskap gjør det vanskelig å plassere dem. De må derfor lagres i magasiner med tilfredsstillende forhold for slik oppbevaring. Men planen er at de fra tid til annen skal hentes derfra og bidra til omskifte av bildene på veggene på Hasle. Det er også meningen at de skal være tilgjengelige for publikasjoner, bøker og magasiner, for historiske utstillinger, på Folkemuseet, i Avistegnernes Hus i Drøbak osv.

Litteratur:

  • Bredo Berntsen: «Skarpt sett – historien om vittighetspressen i Norge», Andresen og Butenschøn 1999
  • Finn Graff, Leena Mannilla, Toril M. Smit, Junn Paasche Aasen: «Norske avistegnere», J.M. Stenersens forlag 1984
  • Arve Solstad, Sissel Benneche Osvold, Toril Smit, Hege Duckert: «Finn Graff Tegninger», Aschehoug 1998
  • Rikke Petersson: «Ragnvald Blix – Karikatyrtecknaren som utmanade Hitler», Folkuniversitetets Akademiska Press 2016
  • Aino Heimerson, Evert Karlsson: «EWK – bildmakare», AB Boktryck 1984
  • Arve Solstad: «Ragnvald Blix – kulturradikaler med splint i øyet», katalog trykt til Dagbladets jubileumsutstilling 1994
  • Gudleiv Forr: «Med blyant og penn – fire avistegnere gjennom 50 år». Katalog til utstilling av Finn Graff, Gøsta Hammarlund, Randi Monsen, Nils Aas i Nils Aas kunstverksted på Straumen, Inderøy 2002
  • Gudleiv Forr: «Kamp mot avisangrep – Hvorfor har karikaturer hatt sterkere ytringsvern enn tekst?» I «Rett og Politikk», festskrift til Rune Slagstad redigert av Jan Fridtjof Bernmt, Cathrine Holst og Steinar Stjernø, Pax 2015
  • Gudleiv Forr og Holger Koefoed: «Finn Graff – avistegneren» Katalog til jubileumsutstilling i Tegnerforbundet 2018
  • Katalog til utstilling med tegninger av Thoralf Klouman, Nasjonalgalleriet 1990
  • Robert Meyer og Steinar Wiik (red): «Fredrik Stabel. Man Kan si hva man vil om Napoleon», No Comprendo Press 2014
  • Hallgeir Opedal Graffs bok – En strek i tegningen, Oslo 2008.
  • Sidsel Helliesen: Splinten i øyet – Dagbladet og tegnekunsten i Hans Fredrik Dahl, Gudleiv Forr, Leiv Mjeldheim og Arve Solstad (red) Utskjelt og utsolgt, Aschehoug 1993.
  • Arve Solstad (red): Fornuften er en ensom ting – festskrift til Fredrik Stabel, Gyldendal 1984
  • Fredrik Stabel: Snarere tvert imot, Cappelen forlag 1992. Forord av Arve Solstad.

Les også

Rolf Hansen (76) er en institusjon i Dagbladet og en del av avisas historie. Etter 52 år i bladets tjeneste er han fortsatt aktiv.

Mari Evenrud
Dagbladets Stiftelse forvalter også Evenruds Stiftelse. Bli kjent med denne stiftelsens opphavskvinne.
Uregistrert kunst
Inntil langt ut på 90-tallet ble forvaltningen av Dagbladets arkiver og det man kalte Dagbladets kunst nærmest tatt for gitt.
Arve Solstad
Fenomenet «redaksjonell stiftelse» dukket opp i Norge på 1980-tallet som et forsvarsverk mot spekulative oppkjøp av avisaksjer.
Gerd Benneche
De kvinnelige medarbeiderne har bidratt til Dagbladets radikale standpunkter i en rekke kulturpolitiske og sosialpolitiske spørsmål.
Gudleiv Forr
Gudleiv Forr holdt det politisk-redaksjonelle fortet i Dagbladet – i en vedvarende spenning mellom bordell og katedral.
Inge og Sten
Dagbladet har en historie som et frilynt organ med stor takhøyde.
Finn Graff-tegning
Ingen norsk avis har hatt flere legendariske tegnere i sitt avishus enn Dagbladet.
Flu Hartberg, tegning
Dagbladet har fra starten av vært poetokratiets høyborg. Her er 150-årsjubilanten lest som litteratur-historie – eller som virkelighetslitteratur med en viss dikterisk frihet.
Dagbladet avisselger
Se videoene som ble laget med støtte fra Evenruds Stiftelse i forbindelse med Dagbladets 150-årsjubileum i 2019.
Arve Solstad
Da Arve Solstad døde i 2016 gikk han inn i norsk pressehistorie som en av landets betydeligste redaktører.
Peter Ustinov Wenche Foss Wilhelm Bøe Arne Hestenes
Sensommeren 1975 gjennomførte Dagbladets Arne Hestenes en journalistbragd som trolig aldri vil bli overgått.
Johan Brun portrett
Johan Brun er en foto-legende som gjennom flere tiår preget Dagbladet.
Engelske biler, Frognerseteren 1956
Norsk Folkemuseum overtok i 2002 Dagbladets negativer fra perioden 1950-1970. Arkivet er en rik bildekilde til etterkrigssamfunnets dagligliv.
Martin Eide og Christine Myrvang
Les kapittelet "Kulturrevolusjonen", fra boka om Dagbladet gjennom 150 år.
Kunst, Dagbladet
Det er viktig at Dagbladets store samling av tegninger og malerier blir ivaretatt for framtida som en del av Dagbladets historie. Men den er også av nasjonal interesse.