«Årets nasjonale historie»

Prisutdelingen, som skjer i regi av Mediebedriftenes Landsforening (MBL), fant sted i forbindelse med Nordiske Mediedager nylig.

Juryen omtaler prosjektet slik:

«Hjerteskjærende avsløringer om alvorlig svikt i samfunnets omsorg for sine mest sårbare. Undersøkende journalistikk som gjennom nyskapende metoder og utrettelig innsats har avdekket et omfattende samfunnsproblem og alvorlig systemsvikt. De rystende historiene har skapt nasjonal oppmerksomhet og ført til konkrete endringer i politiets og helsemyndighetenes rutiner. Utviklingen av en egen formel for å identifisere saker og den nyskapende bruken av Python for å skrape og analysere store mengder dødsannonser, viser enormt pågangsmot, journalistisk teft og kraft. Balansen mellom å avdekke systemsvikt og å ivareta de avdødes verdighet er håndtert på en forbilledlig måte.»

Prosjektet er støttet økonomisk av Dagbladets Stiftelse.

Her kan du lese mer om prisprosjektet, og her kan du lese mer om Medieprisene 2025.

Nominert til gjev pris

Dagbladets omfattende graveprosjekt «De døde alene» – støttet av Dagbladets Stiftelse – er et av fire nominerte prosjekter til Den Store Journalistprisen, som deles ut av Norsk Presseforbund.

I sin begrunnelse skriver juryen dette:

Et innlegg i Fredrikstad Blad fra en styreleder i et borettslag er bakgrunnen for dette prosjektet.

«I en av våre blokker er sju kommunale leiligheter. Siden 2020 har fire personer dødd i de leilighetene. Tre av disse har dødd i stillhet, alene. En person ble ikke gjort rede for før etter fem uker. Vi orker ikke å høre om at nok en beboer her blir funnet død av politiet. Det hoder! Noe drastisk må gjøres».

Det ble fort klart at det ikke finnes noen oversikt over hvor mange som dør hjemme uten at noen vet om det, hva som har skjedd i forkant av dødstallet og hvor lenge den døde har ligget der uten at noen vet om det.

Svaret Dagbladets journalister finner etter en imponerende innsats over lang tid er både oppsiktsvekkende og hjerteskjærende:

• Minst 451 mennesker har ligget døde i mer enn en uke i boligen sin de siste fem årene.
• Minst 205 mennesker hadde ligget døde i mer enn tre uker, og minst 57 personer hadde ligget døde i mer enn to måneder.

Dagbladets team viser en imponerende bred og kreativ kildebruk. 12 politidistrikt. 6 rettsmedisinske avdelinger. Gravplassetater. Begravelsesbyråer. 146 000 dødsannonser, inkludert dataskraping og kobling mot blant annet Folkeregisteret.

Journalistene møtte mye motstand, men med pågangsmot, god bruk av offentleglova, innsikt og klokskap ga de seg ikke. Med stor kreativitet fant de originale løsninger for å finne svar. Prosjektet viser en svikt i helse- og omsorgstjenestene som ikke er Norge verdig.

Bernt Jakob Oksnes, Caroline Drefvelin, Siri Gedde-Dahl, Ola Strømman og Nina Hansen er finalister til Den store journalistprisen for Dagbladets prosjekt «De døde alene».

Les mer om de øvrige kandidatene her.

Les mer på dagbladet.no og journalisten.no.

Bak Den Store Journalistprisen står Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, NRK og TV 2.

Juryen består i år av:

• Eivind Ljøstad, Norsk Redaktørforening, juryleder
• Helle Aarnes, Norsk Journalistlag
• Guro Valland, Mediebedriftenes Landsforening
• Anne Hafstad, Fagpressen
• Lars Kristiansen, NRK
• Bent Skjærstad, TV 2

Stiftelsen støttet SKUP-prosjekter

Dagbladet har levert to prosjekter til årets SKUP-pris. Begge er støttet av Dagbladets Stiftelse.

I desember delte Dagbladet ut prisen Årets navn for 22. gang. Prisen deles ut til en eller flere personer som i året som har gått har utmerket seg på en måte utover det som kan forventes. Det var en spesiell stemning da Bengt og Monica Frantzen mottok prisen i Dagbladets lokaler 22. desember. Noen måneder tidligere hadde de gjennom en omfattende gravesak blottlagt sitt livs største traume. Sammen fortalte de hvordan dattera Emely hadde tatt sitt eget liv, bare 12 år gammel, etter å ha fortalt om mobbing gjennom en årrekke.

Saken var en del av graveprosjektet Dagbladet mot mobbing, redaksjonens største journalistiske satsing i året som gikk. Prosjektet ble finansiert av Dagbladets stiftelse, og var, i følge ansvarlig redaktør Frode Hansen, kanskje det av Dagbladets journalistikk som satte størst fotavtrykk i offentligheten i fjor. – At Dagbladet sammen med våre lesere kunne hedre foreldrenes mot og åpenhet med den tradisjonsrike prisen, var for oss et bevis på betydningen prosjektet har hatt og hvor sterkt denne journalistikken har berørt det norske folk, skriver Hansen i en redegjørelse til styret i Dagbladets Stiftelse. I løpet av 2023 publiserte Dagbladet over 80 artikler om temaet mobbing. Et helt lørdagsmagasin ble i tillegg viet tematikken.

De andre graveprosjektet som mottok støtte fra Dagbladets Stiftelse, og som endte med en SKUP-rapport er serien om Premier League-pengene. Artikkelserien har blant annet avslørt at flere av verdens største fotballstjerner har eller har hatt selskaper i skatteparadiser. Norges største idrettsstjerne, Erling Braut Haaland, har sammen med sin far og sin finansrådgiver opprettet tre selskaper i skatteparadiset Luxembourg. Mohamed Salahs navn er å finne i skatteparadiset Cayman-øyene. Kevin de Bruyne har hatt selskap på Guernsey, og er nå i Luxembourg. Paul Pogba og Hendrikh Mkhitaryan har oppbevart penger på Jersey. Det samme rådgivningsfirma, Saffery Champness, jobber med flere titalls av Premier Leagues største stjerner, blant dem Norges egen Martin Ødegaard.

Saffery Champness også har hatt en rolle i flere av norsk fotballs mest kontroversielle saker – i sfæren rundt den kontroversielle fotballagenten Rune Hauge i skatteparadiset
Guernsey. Selskapet var i kulissene da emiren av Qatar ga en jumbojet i gave til Tyrkias president Erdogan i en politisk brennbar overlevering etter lang tids diplomatisk strid mellom Saudi-Arabia og Qatar. Flere stjerner, med Mohamed Salah i spissen, har rigget selskapene sine for å spare store penger i skatt om de vil avslutte karrieren i eksempelvis Saudi-Arabia.

Årets SKUP-konferansen går av stabelen i Tønsberg, fredag 12. april – søndag 14. april. Tilsammen 49 bidrag kjemper om den gjeve SKUP-prisen og eventuelle diplomer.

Frode Hansen ny ansvarlig redaktør

Dagbladets nyhetsredaktør gjennom ni år, Frode Hansen, ble på forsommeren ansatt som ny ansvarlig redaktør i Dagbladet. Etter at styret hadde kommet med sin innstilling, godkjente et enstemmig styre i Dagbladets Stiftelse ansettelsen i sitt møte onsdag 21. juni. Godkjenning av anssettelse av ansvarlig redaktør er en av stiftelsens nøkkelfunksjoner. Dagen etter ble ansettelsen annonsert på at allmøte i Dagbladet. Ansettelsen skjer som en del av en større omorganisering av konsernet, hvor Alexandra Beverfjord går fra stillingen som ansvarlig redaktør i Dagbladet, til en stilling som konserndirektør i Aller Media.

Frode Hansen har jobbet i Dagbladet i 28 år, og har vært nyhetsredaktør de ni siste åra. Tidligere har han jobbet blant annet som krimreporter, nyhetssjef, redaksjonssjef og kveldsredaktør.

– Først og fremst vil jeg takke Alexandra Beverfjord for den fabelaktige innsatsen de fem siste åra. Hun har styrket Dagbladet på flere områder på grunn av langsiktig strategisk og godt arbeid, sier Hansen til egen avis i forbindelse med ansettelsen. Han har et nært forhold til avisa.

– Jeg har nærmest vokst opp med avisa. Det er et mediehus jeg har et sterkt og nært forhold til. Derfor er det en ære og et privilegium å få lov til å fortsette med å jobbe med de flinke folkene i Dagbladet. Jeg er både stolt og ydmyk for denne muligheten, sier Hansen.

Alexandra Beverfjord har vært Dagbladets ansvarlige redaktør de fem siste årene. De siste årene har Dagbladet vært digital leservinner, og har styrket seg kraftig i det norske markedet.

– Dagbladet er en unik avis i norsk medieflora. Det har vært en stor glede å få jobbe sammen med avisas dyktige redaksjon. De siste årene har de levert slagkraftig nyhetsjournalistikk på en rekke områder. De har blitt anerkjent med flere priser for sin gravejournalistikk og har videreført avisas frisinnede og fremskrittsvennlige kommentarjournalistikk. I tillegg har Dagbladet styrket sin populærjournalistiske profil, sier Beverfjord.

Frode Hansen sier han er full av energi til å ta fatt på jobben som ansvarlig redaktør for Dagbladet.

– Vi er i en god posisjon. Vi har hatt rakettvekst de siste åra. Vi skal fortsatt sørge for den gode og dagsordensettende journalistikken. I det siste har vi satt dagsorden med politivideoen fra Kongsberg, og vi har et stort graveprosjekt på mobbing i skolen som har engasjert leserne våre. I mai vant vi «VM i sportsjournalistikk» for graveserien «En syk skinasjon», sier han.

– Vårt løfte er å være «Først med siste nytt», samtidig som vi skal avsløre og ikke minst underholde. Vi har en fantastisk redaksjon som jobber døgnet rundt for å gi brukerne en god tabloid miks. Jeg er full av energi og gleder meg skikkelig til å fortsette med å dyrke det tabloide DNA-et vårt. Jeg ser fram til å jobbe tett videre med Alexandra i ny rolle, og ikke minst jobbe videre sammen med alle de fantastiske og dyktige folkene på Hasle.

Internasjonal pris til Dagbladet

Artikkelserien «En syk skinasjon» er delvis finansiert gjennom tilskudd fra Dagbladets Stiftelse.

Dagbladets journalister Bernt Jakob Oksnes, Øyvind Godø, Jorun Gaarder og John Rasmussen undersøkte omfanget av forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Sammen med Dagbladets fotografer foretok de røntgenmålinger, hormontester og psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Langtidsvirkninger av flere års ernærings-underskudd blant utøverne ble også undersøkt.

Serien dokumenterer både med vanlige og mer innovative journalistiske metoder at spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd er og har vært et vedvarende problem i norsk langrenn i mer enn 40 år, fra de aller beste og helt ned i barneklassene.

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) mener Dagbladet i forbindelse med denne serien har brutt helseforskningsloven. De mener Dagbladet ikke har brukt journalistiske metoder, men forskning, som avisa ikke hadde forhåndsgodkjenning på.

– Dette er helt enormt og en utrolig anerkjennelse. Ikke minst er det også et håndfast bevis på at Dagbladet lager journalistikk i verdensklasse. Vi er forsøkt strupet i Norge, men hyllet for prosjektet i verden, sier nyhetsredaktør Frode Hansen til egen avis. Les mer her.

Ny Ragnar Vold-samling lansert

«Navnet Ragnar Vold var i mange år en ildsøyle i natten i norsk presse. Som en av de få pressemenn så han meget tidlig hva Hitler, Qusiling og hele nazismen egentlig var. Og hvor den ville føre oss alle hen». Det skrev Yngvar Ustvedt i VG da boken «Motstand» ble utgitt i 2006, i forbindelse med at det da var 100 år siden Ragnar Vold ble født. Boken er en samling artikler fra perioden 1930-1945, skrevet av Ragnar Vold i Dagbladet. Vold ble etter krigen Dagbladets utenriksredaktør. I går ble oppfølgeren til «Motstand», «Klar Tale», med artikler fra perioden 1945-1967, lansert på HL-senteret på Bygdøy i Oslo, i regi av HL-senterets venner. Jan Erik Vold, Ragnar Volds sønn, har redigert begge samlingene, sistnevnte i samarbeid med Dagbladets tidligere kommentator, Gudleiv Forr. I en samtale ledet av professor Bernt Hagtvedt sørget de to for at rundt 130 fremmøtte på HL-senteret fikk en underholdende og lærerik time med både pressehistorie og politisk historie. Dagbladets Stiftelse har støttet bokutgivelsen økonomisk, sammen med Fritt Ord.

Millionutdeling fra Evenruds Stiftelse

Kreftforeningen mottok før årsskiftet drøyt 1,6 millioner kroner fra Evenruds Stiftelse. Frelsesarmeen fikk et tilskudd på drøyt 800.000 kroner.

Etter årsoppgjøret for 2021 vedtok styret i Evenruds Stiftelse å disponere den årlige avkastningen i tråd med stiftelsens vedtekter. Netto årsresultat skal, ifølge disse, fordeles med 40 prosent til Kreftforeningen, 20 prosent til Frelsesarmeen og 20 prosent til Dagbladets pensjonistforening. De resterende 20 prosentene blir reinvestert gjennom stiftelsens fondsforvaltning.

2021 ble et år som ga meget god avkastning for stiftelsens investeringer, og dermed ble det også betydelige midler til de tilgodesette.

Les mer om Evenruds Stiftelse

Landets eneste kryssord-kjendis

Alle med noen tiår i avisa husker ham som arkivets «orakel». Tidligere sjefredaktør John Arne Markussen har omtalt ham og Mari Evenrud som «datidas omvandrende fusjon av Google og Wikipedia». Det var lenge før internettet.

ØLHUND: Rolf Hansen måtte trappe ned på øldrikkinga da han fikk urinsyregikt, også kalt podagra, men kan fortsatt nyte en Guinness eller tre. Foto: Øyvind Rønning

– Formen er dårligere enn jeg trodde, sier han på telefonen noen minutter før ankomst Grünerløkka – til fots – fra leiligheten på Sagene. Han er ingen kappgjenger, men er på plass bare noen minutter etter avtalt skjema på et vannhull etter eget ønske. Svartkledd, selvfølgelig, men hestehalen er borte for lengst. Klesvalget stammer fra tidlig 80-tall, den gang det var vanskelig å finne svarte klær i butikkene. Det er sånt som trigger Rolf.

Det føles helt naturlig å møtes over en pils eller to. Teams eller Facetime er ikke noe for analoge Hansen, som fortsatt leverer sine kryssord på papir når han gjør sin ukentlige tur til hovedbølet på Hasle.

Kryssord-kjendis

Kryssord har han holdt på med i 46 år. Rolf er landets eneste kryssord-kjendis. Neste år er det 30 år siden det første lørdagskryssordet sto på trykk i Dagbladet. Det kom inn åtte besvarelser. Nå kommer det 2-3000 hver uke. De siste 25 åra har Kryssord-Hansen gjort seg kraftig bemerket med ukentlige oppgaver med høy vanskelighetsgrad i Dagbladet Magasinet og seinere i onsdagsavisa. De siste åra har han også hatt et eget kryssordblad med et opplag på 7-8000 eksemplarer flere ganger i året.

Rolf har fanklubb på Facebook og blir gjenkjent på gata. Berømmelsen skyldes at han har utfordret «det harde kryssordmiljøet» gjennom å sverge til assosiasjoner mer enn synonymer i oppgavene sine. Det har vanket en del kjeft også for hans lange og kompliserte ord – hans lengste teller 54 tegn. Da han ble intervjuet av Nationen i 2006 ble han kalt en «firkantdævelskapskonstruktør».

Rolf har selvfølgelig fått med seg at det er mange som kjøper Dagbladet Magasinet på grunn av kryssordet hans.

– Det får jeg høre av ledelsen i Magasinet også. De sier at jeg er nødt til å fortsette, for de er helt avhengig opplagsmessig av at jeg er der.

– Du løser ikke kryssord sjøl?
– Jeg har bare løst to kryssord. Har ikke tålmodighet til det – eller, det går litt for fort å løse dem. Det blir for enkelt.

– Bruker du internett i det hele tatt?
– Jeg bruker det om jeg må sjekke nye ting, men stort sett blar jeg i mitt trofaste leksikon.

– Du er ikke på Facebook?
– Jeg har vurdert det. Det er jo en informasjonskanal. Jeg går glipp av mye, blant annet noen dødsfall.

Druknet nesten

Rolf bodde sine fire første leveår på ett rom på Ormøya i Oslo, der foreldrene ble plassert i et hus under krigen. Men det var ingen selvfølge at han fikk vokse opp til å bli Arkiv-Hansen og Kryssord-Hansen.

– I løpet av de fire åra holdt jeg på å drukne to ganger, sier Rolf.

Et år eller to seinere fikk Rolf et tørkestativ i hodet. Da hadde de flyttet til Grorud, etter at en bror ble født i 1948. Mora gikk på boligkontoret og maste seg bokstavelig talt til en leilighet på Ammerud.

Fikk jobb på dagen

– Er du like halvstudert som mange andre i Dagbladet?
– Jeg har ingen annen formell utdannelse enn det som i dag heter videregående. Begynte som student og tok ex.phil. – og lengre kom jeg ikke. Jeg begynte på det mest abstrakte av alle studier, nemlig idéhistorie. Men jeg skjønte jo ingen ting, så jeg ga opp.

23 år gammel begynte han i Dagbladet. Redaksjonen hadde da om lag 30 ansatte. Rolf så en annonse og fikk jobb på dagen i arkivet – som han også ledet i noen år.

– I Dagbladet den gangen var det jo nesten bare mannlige journalister på noen og førti og eldre enn det – og Ruth Bjørneboe, Celine Wormdal og Gerd Benneche. Men i løpet av de tre-fire første åra på 70-tallet kom det en helt ny generasjon inn i huset.

– Vurderte du noen gang å bli journalist sjøl?
– Nei, jeg mangler litt sjøltillit. Jeg liker meg bedre i bakgrunnen, for å si det sånn. Inntil datahjernene ble oppfunnet, så hadde jo jeg en hjerne som fungerte nesten på samme måte. Jeg har en ganske god hukommelse på navn og tall, og er ganske flink til å koble ting og se sammenhenger. Så avisa hadde relativt god nytte av det på 70- og 80-tallet. Jeg ble også brukt til å tegne kart og var en slags forløper for grafikkavdelingen.

Maris metode

– Alt som sto i avisa ble klippet ut?
– Alt, bortsett fra kunngjøringer og den slags. Gangen i det hele var at Mari satte seg ned og leste avisa og merket hver sak etter en arkivnøkkel. Den var det hun sjøl som hadde funnet opp, så de som kom inn med bibliotekutdannelse skjønte ingen ting av den. Den måtte læres. Så var det en av oss andre, vi var vel fire, som klippet ut og la sakene på tre-fire forskjellige steder.

– Mari har hatt stor betydning for Dagbladet?
– Dagbladet var hennes liv. Da jeg begynte i arkivet i ‘69, hadde Mari fast arbeidstid fra 07.00 til 14.00. Da hun gikk av med pensjon jobbet hun vel fra sju om morran til sju om kvelden, men alt hun gjorde var kanskje ikke like nyttig lenger. Hun hadde jo fortsatt å klippe lenge etter at dataarkivene kom. Mari kunne ikke tenke seg at disse datasystemene kunne klare å ta vare på ting, de måtte jo forsvinne før eller seinere…

Rolf var tillitsvalgt i Handel og Kontor i 15 år, og kranglet mye med Mari for å få fri til fagforeningsarbeid.

– Hun var Venstre-tilhenger og hatet LO.
– Mari «samlet» på Dagblad-aksjer også. Dagbladets Stiftelse og avisas pensjonister nyter godt av arven etter henne?
– Hun unnet Dagblad-ansatte litt ekstra hygge i sin pensjonisttilværelse, sier Rolf tørt.

Les også: Dagbladet «alltid foran», også med egen stiftelse

Møtte veggen

I sju-åtte år var han leder for arkivet, først som vikar for Elisabeth Dyvik og så de siste fire åra som fast ansatt leder.

– Og så møtte jeg veggen. Det var først og fremst, tror jeg, fordi jeg ikke hadde klart å holde følge med de teknologiske greiene. Jeg hadde nok skulka unna litt for mange kurs til å skjønne helt hva som foregikk. Vi hadde en tre-fire i arkivet som kunne atskillig mer enn meg, så da ble jeg stilt opp mot veggen litt for mange ganger.

– Du ble sykemeldt?
– Jeg hadde kraftig hodepine og gikk opp til daværende bedriftslege Danielsen, som målte blodtrykket mitt omtrent i takhøyde. Han vurderte å sende meg rett på sykehuset, men tok sjansen på å be meg gå hjem og legge meg på sofaen. Og der har jeg ligget siden, sier han med sin karakteristiske humrelatter.

– Jeg pleide å få inspirasjon til kryssordene ved å ligge på sofaen og stirre opp i taket til det datt ned en eller annen idé om det første lange ordet. Men jeg må innrømme at jeg har slutta med det, for nå sovner jeg hvis jeg legger meg ned på sofaen. Få’kke gjort noe da…

Gullalderen

Rolf var med på det som gjerne omtales som «gullalderen» til Dagbladet.

– Oppgangstida for avisa var fra rundt ‘80 til slutten av 90-tallet. Da gikk det bare oppover og oppover.
– Og det var en utbredt festkultur? Noen, jeg skal ikke nevne navn, var like mye ute på byen som på jobb?
– I tiåret før jeg begynte var det vanlig at redaksjonen hadde sine morgenmøter på nærmeste åpne café. De møttes klokka ni om morran, og over en halvliter diskuterte de hva de skulle ha i avisa. Dagen etter sto det stort sett noe helt annet enn det de hadde planlagt. Mye ble improvisert.

FOTOMODELL: Rolf Hansen var Dagbladets mest brukte «fotomodell» da situasjoner av typen «mann kastes ut fra bar» skulle illustreres, særlig i Tande P-perioden. Utkaster på dette bildet fra 1984 er Dagbladets budsjef Ingar Antoniussen – eller bare Antonius. Foto: Geir Bølstad

Et utegående, om ikke utsvevende, liv er kanskje også noe av forklaringen på at Rolf aldri har tatt seg tid til å stifte familie. Akkurat det kan nok Dagbladets kryssordløsere prise seg lykkelig over. Da han ble intervjuet av Magasinet for fire år siden, svarte han dette:

– Det er bare blitt sånn, og det er kanskje like greit. Om jeg hadde fått familie, hadde jeg vært opptatt med andre ting i dag og kanskje hatt en annen jobb. Så mye vi var ute på 70-tallet, var det vanskelig å kombinere med familieliv. Vi tok en øl etter jobb, selv etter kveldsvaktene. På den tida var visse steder oppe til klokka seks om morgenen.

Jazzmann

Rolf har vært en jazzmann siden han som student på 60-tallet begynte å gå på jazzkonserter, blant annet på Munchmuseet. Seinere i livet har denne interessen gitt ham et påskudd til å reise. New Orleans er besøkt ni ganger, jazzfestivalen i København har vært et årlig reisemål siden 70-tallet og London-turene har han mistet tellinga på for lengst. Der rusler han i sitt eget tempo, langordskryssordforfatterutfordreren som bare kan prøve å slutte å lage kryssord.

Nye gaver fra Evenrud

Etter årsoppgjøret for 2019 har styret i Evenruds Stiftelse disponert den årlige avkastningen i tråd med stiftelsens vedtekter. Netto årsresultat skal fordeles med 40 prosent til Kreftforeningen, 20 prosent til Frelsesarmeen og 20 prosent til Dagbladets pensjonistforening. De resterende 20 prosentene blir reinvestert gjennom stiftelsens fondsforvaltning.

2019 ble et år som ga meget god avkastning for stiftelsens investeringer. Før jul ble det dermed overført vel 1,3 millioner til Kreftforeningen og ca. 650 000 til de andre som er tilgodesett i vedtektene.

Les mer om Evenruds Stiftelse

Mari Evenrud: Dagbladets hukommelse

Hun ble født inn i den norske presseverden og landets politiske sfære. Hennes far, Even Evenrud, var redaktør i flere Venstre-aviser, bl. a. Norske Intelligenssedler, og var i en årrekke generalsekretær i Venstre.

Mari startet sin karriere i Dagbladet som journalist, og fikk slik forståelse for de krav journalister hadde til kunnskapsinnhenting, det som i dag heter «research». Som arkivleder klippet hun alt av journalistisk stoff som sto i avisen, men innhentet også artikler fra andre aviser og tidsskrifter, også utenlandske. Hennes kunnskaper om så vel samtid som historie var formidable. Alle kunne stole på henne: Hun ga seg ikke før oppgaven var løst. Som leder av arkivet hadde hun også ansvar for å ta vare på avisens hovedtegner, Gösta Hammarlunds tegninger og klisjeer.

Avisens stolthet

Evenrud bygde Dagbladets arkiv opp til å bli en av avisens stoltheter. I klipparkivet ble stoff plassert i konvolutter etter sak og person. Utenpå konvoluttene fant man artikkeloverskriften, publiseringsdato og navnet på journalisten. Klipparkivet ble et viktig arbeidsredskap for journalistene.

Mange utenfor huset nøt også godt av Maris arbeidskraft og kreativitet. Dagbladets klipparkiv var og er en gullgruve for faghistorikere og andre som arbeider med historiske emner. Mari holdt åpent hus i samsvar med redaktør Hagbard Emanuel Berners åpningserklæring i 1869: «Gjestfri vil vi sette en ære i å være». Det er derfor i hennes ånd at klipparkivet sammen med øvrige arkivalia fra Dagbladets lange historie blir gjort tilgjengelig for offentligheten gjennom avtaler med Norsk Folkemuseum og Arkivverket.

I dagens aviser er innholdet digitalisert og lar seg dermed lagre og gjenfinne på enkle måter. Det har overflødiggjort de gamle klipparkivene i det daglige redaksjonelle arbeidet. Det gamle klipparkiv har likevel stor verdi, og vil fortsatt være av interesse for historikere, litterater og andre som forsker om fortidas hendelser og personer.

Politisk engasjert

Mari var politisk engasjert, og var tillitsvalgt i Unge Venstre. Hun var også tidvis plassert på Venstres valglister i Oslo. Hun satt som medlem av avisens representantskap i 47 år, fra 1953 til sin død i november 2000. Hun kjøpte jevnlig opp aksjer i Dagbladet AS, slik at hun var den niende største eier med en aksjeandel på 2,8 prosent da hun døde.

I forbindelse med at Dagbladet ble solgt til Aller Media i 2013, solgte Mari Evenruds stiftelse aksjene i Berner Gruppen for drøyt 19,4 millioner kroner. Praktisk talt alt er plassert hos Storebrand til langsiktig forvaltning.

Maris engasjement gjaldt også den kamp som de ansatte og flertallet av aksjonærene førte tidlig på 1980-tallet for å bevare Dagbladet som fri og uavhengig i en periode da avisselskaper var utsatt for spekulative aksjeoppkjøp.

Mari Evenrud var derfor delaktig i arbeidet med å opprette Dagbladets Stiftelse til vern om avisens uavhengighet. Da hun skrev sitt testamente om sin egen stiftelse i 1998, satte hun som uttrykkelig forutsetning at styret i hennes stiftelse skulle være det samme som til enhver tid var styre for «Dagbladets stiftelse». Ved utøvelse av aksjestemmer så lenge Dagbladet var et aksjeselskap, skulle de to stiftelsene samarbeide om å opprettholde avisen som uavhengig liberalt organ.

Mari Evenrud. Bildet er tatt i forbindelse med at Evenrud gikk av med pensjon i 1994. (Foto: Einar Christensen/Dagbladet)

Omsorg

Etter at utgifter til administrasjon av stiftelsen og forvaltning av midlene er dekket, skal den årlige avkastningen på stiftelsens kapital disponeres med 20 prosent til Frelsesarmeen, 40 prosent til Den Norske Kreftforening og 20 prosent til Dagbladets pensjonistforening.

20 prosent avsettes og anvendes til styrking av egenkapitalen. Fra 2014 til 2020 har stiftelsen delt ut til sammen vel 10 millioner kroner til de som er tilgodesett i vedtektene.

Mari var et frodig og morsomt menneske, tjenestevillig og temperamentsfull. Hun trivdes med Dagbladet, og viste stor omsorg for avisen og sine kolleger også etter at hun ble pensjonist. Hun bestemte derfor at Dagbladets pensjonistforening skulle motta en femdel av den årlige avkastningen av Mari Evenruds stiftelses fond. Det gjør pensjonistforeningen til en de mest velstående i norsk næringslivssammenheng. Pengene er bl. a. gått til reiser og årlige julearrangementer for de om lag 100 medlemmene.